Skogsus

Hans Børli

Det er som du aner en evighet

i skogenes milde sus,

når kveldssolens siste stråler

ligger som gull på ditt hus.

Du veit at i djupet der inne

i miler av kveldsblå fred,

der er det bestandig å finne

et ensomt og fredlyst sted.

Der kan du tenne en nying

og ligge og drømme ei natt,

til morgenens siste stjerne

av himmelens hvelv er tatt.

Og alt som aldri kan måles

i tidens og timenes mål,

det hører du tidløst suse

i natta omkring ditt bål.

Ja, alt det vi alle frykter,

dog håper en gang å nå,

det hører du tidløst suse

i skognatta djup og blå.