Budbringer
I tidligere tider ble kråka sett på som en budbringer for ulykker og død. Treet med budbringeren stod der svart i tåka og bød meg å ta et bilde. Om kråka kom med dårlig nytt? Ikke hva jeg vet.

Årnestangen, Øyeren og Nordre Øyeren naturreservat

Bildet er til salgs >>

Skyggespill

Kommer man langt nok inn i skogen, inn der gammelskogen fortsatt får stå i fred, kan man oppleve magiske øyeblikk.

Hemmelig spillplass i Østmarka

Exodus
Det var ikke noe særlig til skiføre, men det var godt å komme seg ut. Tåka hang tungt over trærne og da jeg skled ut på Ramstadsjøen i Østmarka håpet jeg at jeg var på vei hjemover.

Rotfast
Tett i tett på geledd, som Tordenskiolds soldater, står grana i plantasjeskogen. Her inne er det lite liv, både av planter og dyr. Men en og annen kaller dette sitt hjem, og står rotfast. Ihvertfall frem til saga nok en gang barberer dalsøkket.

Ved gamle Gullsmeden i Østmarka.

Tåkeøya
Tykk tåke og regnvær i skogen. En magisk stemning hvor de få lydene som var, effektivt ble dempet. De eneste jeg møtte ute var et par trollunger, som ikke trengte å bekymre seg for at sola skulle skinne på dem.

Nordbysjøen i Østmarka.

Auroradans
En klar natt med utsikt mot nord. Det gikk rykter om at nordlyset skulle vise seg her sør. Og plutselig, litt etter midnatt, danset aurora lett over himmelen, og laga seg ei bru ...

Nøklevann i Østmarka.

Ser deg!
På tur i Østmarka fikk vi selskap av denne flotte spurveugla. Etter å ha lokket på ham noen minutter, dukket han opp og var både tålmodig og fotogén. Først etter en drøy time mistet han interessen for oss og fløy sin vei.
Spurveugle er norges minste ugleart og hekker blant annet i Østmarka. Den blir 12-15 cm, og han her er en god representant for arten.

Haugerkollen i Østmarka.

Kulpen

Følger du bekken fra sørenden av tjernet starter en bitte, bitte liten ekspedisjon. Gjennom svinger og opp små stryk bærer ferden, og  ved den lille kulpen fylte jeg koppen med friskt vann. Det var bare meg, og femtusen mygg her denne kvelden.

Østmarka

Høyt spill
Det var godt utpå morgenkvisten, nærmere lunsjtid faktisk. Det var en drøy halvtime etter at alt var blitt stille på leiken, og jeg var på vei ut av skjulet for å få i gang litt kaffe. Med hodet halvveis ute kommer denne karen strykende og spiller av hjertens lyst. Slik går den neste halvtimen før han tar til vingene og forsvinner.

Våryr kar på hemmelig spillplass i Østmarka.

Sølvgadden
Høstens første frostnatt var tilbakelagt, og det var i ferd med å bli lyst. Solen forsøkte å komme gjennom skydekket da denne gamle furugadden begynte å skinne i vannkanten. Det var bare å slippe kaffekjelen og gripe kameraet, så ble vi stående slik å betrakte hverandre – sølvgadden og jeg.

Midtre Kytetjern, Østmarka.

Bekken
Bekken slynger seg livgivende gjennom naturskogen. Livgivende for skogen, dyra og oss som fyller koppen her, lengst mulig vekk fra stien.

Trolldalen i Østmarka.

Blåvingevannymfe
Ved bekken nesten nede ved vannkanten svermet det nymfer som denne. Ikke så rart, bunnen av bekken består av grus og småstein. Akkurat slik blåvingevannymfen liker det. Her hviler den et kort øyeblikk på et bregneblad i solen.

Morterudvann i Østmarka.

Stjerna
Tar du deg sakte frem i skogen vil små perler stadig treffe deg i øyet. Denne kan virke liten og unnselig, men er selve stjerna i skogen.

Skogstjerne ved Årnesseter i Østmarka.

Levering

Personvernregler

Salgs- og leveringsbetingelser